torsdag 31. januar 2008

En invitasjon og mer evolusjon

Dersom du føler du har noe du vil ytre og Genom.no kan være et sted å gjøre det på, så er du mer en velkommen til å kontakte oss. Klikk på "Genom.no" under "om oss" og deretter på "e-mail". Biologer, biokjemikere, medisinere, bioinformatikere, kjemikere, vitenskapsjournalister osv, osv....(nesten) alle er velkomne.

Nature news har en tankevekkende kommentarartikkel om evolusjon og drapsinstinktet . En påminnelse om at vi gjennom alle tider har utviklet oss til et potensiale. Et potensiale til godt eller ondt, eller midt i mellom. Evolusjon er ikke skjebne, og dermed ikke en unnskyldning for umoralske handlinger. Eller, som sluttsetningen i artikkelen sier: "Evolution is not destiny; but understanding it could help maintain the hard-to-discern progress of peace. "

Kommentaren (under selve artikkelen) om Sverige bør også leses !

Artikkelen er muligens ikke åpen for alle, men dersom du har en institusjonell lisens burde du ha tilgang. Eventuelt kan du kanskje få noen til å sende deg en pdf-fil av dokumentet ?

lørdag 26. januar 2008

Om evolusjon og intelligent design (ID)

I bloggosfæren har det vært skrevet mye om dette temaet, og på noen nettsteder er det hovedtema, - se f.eks. motpolene Pharyngula og Intelligent Design Network. Her i Norge har (heldigvis) ikke denne debatten vært særlig profilert. Likevel, i opplysningens tjeneste:

Mange forskjellige argumenter brukes av ID-tilhengere for å avvise evolusjonsteorien til Darwin. Richard Dawkins bok "The God Delusion" anbefales som en oppsummering av disse argumentene.

Inspirasjonen til dette oppslaget her på genom.no, kommer fra en video som er laget for å slå tilbake mot et av disse argumentene, nemlig "The watchmaker"-argumentet (The Blind Watchmaker er også en separat bok av Richard Dawkins). I upresis kortform går argumentet ut på at en klokke må være laget av noen siden den ikke kan oppstå fra sine enkeltdeler uten en designer/konstruktør. Banalt sagt: en klokke kan ikke gjenoppstå av seg selv dersom man dekonstruerer den til sine enkeltdeler, derfor kan ikke noe så komplisert som mennesket være laget uten en designer. Argumentet er selvsagt ugyldig, men det har likevel fått gjennomslag blant ID'ere. Antagligvis er dette fordi naturen er så komplisert at det er vanskelig å forestille seg at det ikke står en designer bak, (- noe som egentlig bare betyr at du har gitt opp å finne grunnene til at verden er som den er).

Det geniale med ovennevnte video (du kan også se den ved å klikke på den i høyre kolonne under "The blind watchmaker video") er at den viser at en klokke-mekanisme kan oppstå gjennom evolusjon. Dette visste allerede de som har grunnleggende Darwin i bagasjen, men det som er spennende er selve illustrasjonen av prosessen. Særlig spennende er det å se hvor fort selve overgangen fra ubrukelige klokketyper til fungerende klokker foregår. Dette raske skiftet illustrerer et annet poeng som er blitt brukt mot darwinistisk evolusjon, nemlig den generelle mangelen på overgangsformer i tilgjengelig fossilmateriale. Når overgangen til en mer tilpasset form er så rask så er det imidlertid naturlig at det dannes mange færre fossiler av selve overgangsformene. Hvis man i tilllegg tar høyde for muligheten for ekstremt rask forandring i selve utseende hos organismer (basert på maskering av mutasjoner) så er det svært få, om noen, argumenter igjen som kan vippe evolusjonsteorien av pinnen.

Fortsett imidlertid gjerne å prøve kjære ID-tilhengere, det er først når en teori består langvarige, og gjentatte, angrep at den sementeres.

onsdag 23. januar 2008

Forfriskende om James Watson

Bloggen Sciphu roser et debattinnlegg i Aftenposten om Dr. james Watson. Innlegget er kommentert videre på nettstedet HonestThinking, og er ifølge Sciphu bloggen et forfriskende pust i debatten rundt de siste uttalelsene til den kontroversielle professoren. Watson ble til slutt suspendert på bakgrunn av disse uttalelsene.

Sakens kjerne er Watsons påstander (i en genetisk sammenheng) om at svarte har lavere IQ enn hvite. Sciphu bemerker at selvom det er beundringsverdig at HonestThinking forsvarer offentlig kunngjøring av vitenskapelige fakta, så er selve presentasjonen av data viktig for å unngå at ømfindtlige emner blir betente. Og videre, - dersom presentasjonen er ubalansert øker faren for misbruk av vitenskapelige fakta i en politisk verden.

fredag 18. januar 2008

Bruksområde nr. 11: Lag kunst av DNA'et ditt

I tillegg til de bruksområder som er nevnt under forrige oppslag så kan du faktisk bruke DNA'et ditt til å lage unik kunst også. Felles for DNA Art Forms og dna11 og DNA-Artistry er at de isolerer DNA'et ditt fra en celleprøve (fra innsiden av munnhulen f.eks.) lager et mønster som er unikt for nettopp ditt DNA, en såkalt DNA profil som blir seende ut omtrent slik som vist under. Denne profilen brukes så til å lage et kunstverk du kan henge på veggen. Se flotte eksempler her og her.

torsdag 17. januar 2008

10 ting du kan bruke DNA'et ditt til

Inspirert av den nyeste utviklingen innen håpløs og skammelig bruk av (DNA-)teknologi følger denne blogposten om DNA-testing fra bakvendtland/fremtiden.

Bortsett fra sitt åpenbare og nyttige, bruk innenfor medisinsk behandling og diagnostikk, så er det etterhvert svært mye, mer eller mindre seriøst, du kan bruke DNA'et ditt til. Felles for disse anvendelsene er at de kun krever en prøve fra innsiden av munnhulen. Denne prøven tar du ved å gni/skrape en q-tip-lignende pensel på innsiden av kinnene (dine egne eller et av dine husdyr) før du sender den til et av firmaene nedenfor. Nytteverdien varierer fra svært liten til lite dokumentert, men informasjon er kanskje interessant uansett ? Vi lever jo i informasjonens tidsalder....

Listen er uprioritert og usortert.

1. Håravfall - Her kan man sjekke om man er disponert for tidlig håravfall. Kommentar er vel egentlig overflødig, men likevel: hvis man er disponert så mister man håret, og dersom man ikke er disponert så mister man likevel håret (da av grunner utover genetikk), - og uansett så er det ikke stort å gjøre med saken.... - håret svinner ubønnhørlig hen.

2. Hundemat - Tro det eller ei, men her kan du bestille hundemat som er spesialtilpasset akkurat din hund. Igjen er det utfordrende å kommentere seriøst på noe slikt, men gudene vet, kanskje blir hunden din lykkeligere, sunnere og gammel dersom du bruker denne tjenesten. Jeg personlig tror mer på mye mosjon og fornuftig kosthold for hund og eier, som resept.

3. Din egen diett. Det finnes faktisk flere firmaer som mener at en genetisk test kan hjelpe deg å velge den livsstilen som er best for akkurat deg. Her og her kan du teste gener som påstås å hjelpe deg med å velge bort visse matvaner og fremheve visse andre. Her kan du i tillegg bestille en egen juice (og her et kosttilskudd) som er tilpasset deg og bare deg. Nå er jeg av den overbevisning at de fleste av oss har en formening om hva vi tåler og ikke tåler, dessuten vet vi alle at vi skal spise sunt og trene nok, - og dette er nok mistenkelig likt de rådene du kommer til å få fra disse firmaene etter å ha kjøpt testene deres. I minst et av tilfellene nevnt over inngår endel av (eller alle) de genene som også er nevnt under punktene "kosmetikk" og "aldring", - noe som forteller oss at testene er altfor generelle til å gi spesifikk personlig informasjon om en enkelt av disse emnene.

4. Personlig genskanning er den nye hypen i USA (og Island). Tre firmaer (23andMe, Navigenics og DeCodeMe) slåss om å få flest kunder som vil skanne hele genomet sitt (det vil si alle genene). Noen av de markørene som analyseres har vitenskapelig anerkjente sykdomsrisikoer knyttet til seg, andre har mer tvilsom assosiasjon til sykdom og helse (antagligvis inkludert de som er nevnt under punktene "diett", "kosmetikk" og "aldring"). Nylig uttalte experter på området at denne typen helsetjenester har lite for seg. Ingen ytterligere (helse)kommentarer fra meg, men denne typen analyser har andre aspekter ved seg enn de rent helsemessige. Særlig den informasjon som kan bli tilgjengelig for fremtidig forskning er interessant. Om det er riktig at man skal betale 1000$ for å fremskaffe slik informasjon til forskningens tjeneste er et annet spørsmål.....

5. Slektsskap - Det er blitt en liten industri å undersøke sine egne genetiske røtter. Her, her, her og her kan du sende inn prøver som gir deg svar på om du stammer fra Afrika (noe du til syvende og sist helt garantert gjør), Europa eller Asia. Noen av disse tjenestene har blitt beskyldt for å love mer enn man får, men servicen har uansett blitt populær, særlig blant afroamerikanere.

6. Farsskap - Her, her og her kan du gjøre farsskapstest dersom du av en eller anne grunn lurer på om du er far til barnet. Det finnes svært mange firmaer som gjør dette og noen av disse er faktisk norske.

7. Utroskap - Av de mer utrerte anvendelsesområdene finner du her, - om det faktisk er utroskap du oppdager er muligens noe uklart....

8. Kosmetikk - Her tilbys krem mot hudens aldring, spesielt tilpasset din genetikk. De sier de analyserer på hudaldringsgener, men dette er gener (MMP, SOD2, GPX1, EPHX, TNFa) som er sentrale i svært mange celletyper i hele kroppen og deres betydning for individuell aldring av huden er om ikke ren gjetning, så ihvertfall omfattende generalisering.

9. Avl - DNA-slektskaps-testing brukes mye i landbruket og i hesteoppdrett. Men, nå kan du også genetisk bestemme din egen hunds avstamning. Kanskje nyttig for dem som er svært opptatt av hunderaser og det er jo faktisk ganske mange.

10. Aldring - Her (som er samme sted som tilbyr kosmetikk) tilbys en test for sunn aldring. Interessant nok så analyseres de samme genene som for hudens aldring alene, samt noen ekstra. Det er viktig å huske på at aldring er et eget forskningsfelt som engasjerer tusenvis av forskere verden over, uten at noen klare løsninger hittil er presentert. Dette panelet inneholder riktignok gener (MMP, SOD2, GPX1, EPHX, TNFa, VDR, NQO1, MTRR, MTHFR, PON1, Cyp11B2, ApoB) som er sentrale i viktige og generelle prosesser i hele kroppen. Men, akkurat som for kosmetikk, så er påstandene om disse genenes betydning for individuell aldring svært generalisert og ikke godt dokumentert.

onsdag 16. januar 2008

Craig Venter snakker om mulighetene innenfor molekylærbiologi

Mange har hørt mye om J. Craig Venter og hans forskjellige prosjekter og da særlig siden publisering av det(hans) humane(personlige) genom. Det er forfriskende derfor, å høre ham selv snakke om sine prosjekter. Se videoen ved å klikke på videolinken i sidemenyen på høyre side.

Nå skal det blogges om nyheter innenfor bioteknologi og biomedisin

Denne bloggen skal videreformidle bioteknologiske nyheter på en subjektiv og informativ måte. Først ut er en presentasjon av linkene våre. Disse er sentrale blogger og nyhets-steder der aktuelle nyheter innenfor bioteknologi, genomikk, medisinsk biologi osv.:

SciPhu er en blogg på engelsk der kommentarer og nyheter om DNA-relaterte saker blandes med presentasjon av egne forskningsinteresser.

ScienceNow er nyhetsdelen av nettstedet til Science, som er et av de ledende internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Nature News er tilsvarende for et av de andre ledende tidsskriftene, nemlig Nature.

The DNA Network er et nettsted der nyheter fra en samling blogger mates inn. Alle disse bloggene dreier seg om DNA, bioteknologi, diagnostikk, biomedisin osv. Et opkomme av informasjon og intelligente meninger.

Andre nettsteder med samlinger av gode vitenskapsblogger er: Nature.com blogs, ScienceBlogs, Technorati, og Scienceblog