De kaller det for medisin 2.0

Som betyr interaktiv medisin, som igjen betyr at pasienten får tilgang til svært mye informasjon og samtidig større makt både til å velge lege og tidspunkt for konsultasjon i et globalt marked.

Dette er en ny situasjon for både leger og pasienter og har potensialet til å transformere helsetjenester slik vi kjenner dem idag.

Tidligere har pasientorganisasjoner vært måten å organisere seg på for å få innflytelse i, og tilgang til informasjon om, sykdommen sin. Web 2.0, som er et uttrykk som beskriver utviklingen av interaktive nett-tjenester som f.eks. nettsamfunn a la facebook, har gitt muligheter pasientorganisasjoner bare har drømt om. Nye nettsamfunn for pasienter dukker opp i en veldig fart. Av eksempler kan nevnes patientslikeme, healia communities og rareshare. Felles for dem alle er at pasienter kan utveksle erfaringer om alt fra problemer i hverdagen, til symptomer og medisin-dosering. naturlig nok har dette ført til en del bekymring for at legens unike kompetanse blir oversett. Likevel, styrken som ligger i det å få informasjon gir pasienten enorme muligheter til å påvirke sin egen diagnose og behandling. For legen kan dette være en byrde i hverdagen, selv om fenomenet nok bør sees på som en ressurs. Fremtiden er en velinformert pasient med høye krav til presis behandling.

Dernest er en revolusjon innen interaktive legetjenester på nettet iferd med å bre om seg. Eksempler er Americanwell og myexpertdoctor. Det betyr at køer hos fastlegen og legebesøk som ikke er begrunnet med akutt fysisk skade kommer til å begrenses betraktelig, til glede både for lege og pasient.

Til sist i denne kjeden av web-basert utvikling innen medisinen finner vi det som vi tidligere har kommentert her på genom.no, nemlig privat genetikk, eller i mer generell form, privat diagnostikk, der tester for alt fra slektskap til kjønnssykdommer til predisposisjon for sykdom kan bestilles på nettet uten å involvere legen din. Legen kan involveres etterpå.

Alt i alt snakker vi om en radikalt forandret hverdag for legen som må gå fra å møte pasienten med uomtvistelig faglig autoritet til avtalt time, til å møte pasienten når pasienten selv ønsker det i en konsulentrolle der pasienten kommer både med kunnskap om sykdommmen sin og eventuelle testresultater. Legens rolle kan bli å sortere ut relevant informasjon, både teoretisk informasjon og eventuelle testsvar for deretter foreslå  alternativer til behandling.

Privat genetikk i USA, VK1 privat genetikk

Som en oppfølger til forrige oppslag, En innføring i privat genetikk, videreformidler jeg nyheter om den siste utviklingen på denne fronten. I USA hvor to av de mest kjente firmaene (23andMe og Navigenics) befinner seg, har nå lovgiverne begynt å røre på seg. I New York har man sendt ut varsel om at genetisk testing kun skal gjøres på bestilling fra lege (og følges av veiledning ?). Det samme har nå skjedd i staten California. Mange er spente på hvilke konsekvenser dette vil få for disse firmaene og meningene rundt slike pålegg er mange. For innsyn i debatten anbefales dette oppslaget fra The Gene Sherpa (som er en utmerket blog tilegnet medisinsk genetisk testing i USA).

En innføring i privat genetikk

Nå høres kanskje privat genetikk ut som smør på flesk, og det er det forsåvidt, men uttrykket er beskrivende fordi vi snakker om genetisk analyse bestilt utenom den tradisjonelle helsetjenesten.

Du bestiller altså som privatperson og det du bestiller er en omfattende scanning av arvestoffet ditt (gjennom såkalte SNPs). Svaret forteller deg om risiko for fremtidig sykdom, livsstilsfaktorer, øyenfarge, slektskap og mye annet. Kommentatorer har kalt denne typen produkter og analyser ikke bare en ny trend, men begynnelsen på en ny era, - den genomiske era.

Mer introduksjon finner du ved å følge linkene i det tidligere oppslaget "Er det Norske folk klare for DNA-revolusjonen ?" og ved å lese dette oppslaget på ScienceRoll.

Siden analyse av arvestoff (DNA) kan gi kontroversielle analysesvar er det ikke fritt for at det har vært mye diskusjon rundt temaet. Ikke desto mindre ser det ut til at denne typen analyser er kommet for å bli, i en eller annen form.

Foreløpig er det ingen norske firmaer som tilbyr dette, men rundt om i verden er det etterhvert mange. De mest kjente eksemplene er 23andMe (USA), Navigenics (USA) og DeCodeMe (Island).

Som en innføring i den genomiske era har jeg lyst til å anbefale en artikkelserie av David ewing Duncan der han har bestilt tester fra noen av disse firmaene og forteller om sine erfaringer før og etter han får analysesvarene tilbake. En balansert og informativ introduksjon. Her er delene du skal lese (de er ikke lange, - kun en side eller to):

1. You 2.0: Comparison Shopping for Your Future, Introduksjon til firmaene DeCodeMe, 23andMe og Navigenics og en beskrivelse av hans forventninger til disse testene.

2. You 2.0: I'm Doomed. Or Not, - han har fått svarene, men de er slett ikke samsvarende mellom de forskjellige firmaene. Svaret viser seg å være at industrien/produktet er ny(tt), men er dette egentlig en god nok (bort)forklaring ?

3. You 2.0: Recreational DNA and Genetic Voyeurism, - av to av disse firmaene blir analysene betegnet som "fritids-genetikk", altså genetikk for rekreasjon og adspredelse. Etter å ha fått svarene erfarer han at det er liv og død spørsmål som opptar ham, og at adspredelse kanskje ikke er beskrivende nok...

4. You 2.0: Closing the Genetic Gap, konklusjoner, - en av dem er at både helsetjenesten og lovgivere ser ut til å ha blitt overrumplet av denne trenden, men at de etterhvert ser ut til å komme på banen.

Husk også å stemme i meningsmålingen til høyre.