Som New York Times spaltist John Tierney påpeker i en fersk artikkel, vil mange forbrukere bry seg om ting som ikke faktisk er en trussel mot menneskers helse eller miljøet. Dette er spesielt sant når det gjelder mat, jordbruk og genetisk modifisering. Mens det er mange spørsmål som debatteres (hvordan kan vi gjøre det beste kornet tilgjengelig for bønder som trenger det, hvordan kan vi bruke mindre jord, hvordan kan vi ha produktive gårder uten å skade miljøet), er det noen vitenskapelige fakta som ennå ikke har sivet inn i den offentlige bevissthet.
Nå, med mørke september over oss, trenger du kanskje en pause fra bekymringer. Jeg har satt sammen en liste over 10 ting du ikke behøver å bekymre deg for denne høsten. Listen er svar på påstander fra motstandere av GM-mat.
1. GM-avlinger krever mer plantevernmidler
To klasser av plantevernmidler er berørt av GM-avlinger: Herbicider som dreper ugress og insecticider som dreper insekter.
Det er nå klart og rikelig med bevis på, at GM-avlinger har redusert bruken av insecticider -her og i utlandet. I Kina, var bomullsbøndene i stand til å eliminere 150 millioner pund av insektmiddel iløpet av ett år ved hjelp av GM-varianter. I California til sammenligning, sprøyter vi 190 millioner pund hvert år. Selv om GM-bomullen i Kina etterhvert har blitt dramatisk effektiv til å redusere sprøytemiddelbruk, begynte noen bønder etter 7 år, å sprøyte igjen for å kvitte seg med planteskadegjørende insekter som ikke ble påvirket av denne GM-avlingen. Dette peker på behovet for å integrere GM-avlinger i økologisk landbruk som på en fordelaktig måte også bruker arts/plante-variasjon og insekter for å kontrollere planteskadegjørere.
I India er en stor andel av jordbruksutgiftene insecticider. Selv om GM-frø er dyrere, så er utbyttet 80% høyere og gårdbrukerne sparer samtidig på insektmiddel-kostnader.
I USA, er bruk av insektmiddel på korn, soyabønner, og bomull gått ned med om lag 2,5 millioner pund etter innføringen av GM-avlinger i 1996 (Fernandez-Cornejo og Caswell 2006).
Bruk av insektmiddel per mål har falt siden introduksjonen av ugressmiddel-motstandsdyktige avlinger (Fernandez-Cornejo og Caswell 2006), og fordi glyfosate brytes raskt ned i miljøet, er den samlede netto effekten en reduksjon i toksisitet. Konvensjonelle Soyabønne-avlinger for eksempel brukte mer av det giftige ugressmiddelet metolaklor for hindre ugress til tross for det faktum at metolaklor er en kjent grunnvannsforurenser og klassifisert sammen med for ugressmidler hvor man har mistanke om toksiske effekter. Bytte fra metolaklor til glyfosate i Soyabønne produksjonen har hatt enorme miljøfordeler ikke målt i mengden av virksomt stoff, men i redusert miljøbelastning (Fernandez-Cornejo og McBride 2002). En annen fordel er at ugressmiddel-motstandsdyktig-Soyabønne-produksjon har bidratt til å minske behøvet for pløying, noe som bevarer den fruktbare toppjorden og beskytter den fra å bli fjernet av vind eller regn. Også fordi traktor-pløying er minimert, vil mindre drivstoff bli konsumert og utslipp av klimagasser blir redusert (Farrell et al. 2006).
2. Private bedrifters kontroll over GM-frø tvinger bøndene til å kjøpe frø hvert år
De fleste konvensjonelle og økologiske bønder i California kjøper frøene sine. De er ikke kontraktsbundet eller forpliktet til å kjøpe frø fra samme selskap hvert år (dette er den samme for GM og konvensjonelle frø). Bønder velger å kjøpe hybridfrø og andre forbedrede frø fordi de gir høyere avkastning og/eller har kvaliteter disse forbrukerne selv foretrekker.
Den amerikanske frønæringen var dominert av store selskaper også før GM-frø ble introdusert. I noen mindre utviklede land, som Bangladesh, vil nasjonale programmer distribuere frø (GM eller konvensjonelle) fritt til bønder som deretter kan så sine egne frø. For eksempel har et frø med et flom-tolerant gen, som ble klonet i vårt laboratorium og videreutviklet til nye varianter gjennom samarbeid med kolleger, blitt distribuert til bønder i Bangladesh gjennom nasjonale programmer. Disse bøndene lagrer nå frø og deler dem med naboene.
I Kina og India, er det vekst i den kommersielle frøbransjen og en økende del av frøene blir kjøpt, ikke gitt gratis av staten. For eksempel er over halvparten av risen som nå plantes i Kina, hybrid, og blir dermed kjøpt inn årlig, det meste kjøpes fra private selskaper. (Takk til Kent Bradford for denne informasjonen).
3. Hvis vi kan distribuere den allerede tilgjengelige maten, ville ikke fattige mennesker trenge GM-frø.
I mange fattige jorbruksområder i Afrika og Asia har de ikke råd til å kjøpe mat. De må dyrke sin egen. I stedet for å stole på leveranser fra utlandet, trenger de hjelp til å forbedre sin egen produksjon. Dette inkluderer tilgang til bedre frø, jordbrukspraksis og sunn landbrukspolitikk. Det er dette vi skal bekymre oss for.
I Kina er det påvist helsemessige fordeler, for familier, av reduksjon i sprøytemiddelbruk etter innføring av GM-avlinger. En fersk analyse spår at livene til tusenvis av barn vil bli spart når gyllen ris blir lansert i 2011.
4. Vi trenger ikke å genetisk forandre frøene, vi kan bruke markør-assistert avl.
Markørassistert avl er en hybrid av konvensjonell avl og GM som er avhengig av moderne genetiske teknikker for å endre frøet. Oversvømmelsestolerant ris, utviklet gjennom markørassistert avl, har potensial for å hjelpe opp mot 75 millioner bønder, som lever på mindre enn en dollar om dagen, under de store flommene på steder som Myanmar, Bangladesh og India.
Det finnes imidlertid andre landbruksproblemer som ikke kan håndteres ved hjelp av markør-assistert avl. For eksempel, på 1990-tallet, ble papaya frukthager på øya Hawaii truet av ring spot viruset. Dennis Gonsalves, tidligere virolog ved Cornell, nå i US Department of Agriculture, utviklet en genetisk papaya som var motstandsdyktig mot viruset. GM-papayaen ga 20 ganger mer avling enn den konvensjonelle og ble distribuert fritt til papayabøndene. Dette er et godt eksempel på genetisk modifisering til nytte for lokale bønder. Det var ingen andre verktøy tilgjengelig for å bekjempe papaya ringspot virus, og det finnes heller ikke nå.
5. GE avlinger skader menneskers helse.
Det er nesten universell vitenskapelig enighet om at GM-avlinger på markedet idag er trygge å spise. Etter over 10 års erfaring har det ikke vært en eneste bekreftet rapport om negative helsemessige effekter fra noen GM-avling. Derimot er det hvert år tusenvis av rapporterte forgiftninger fra plantevernmidler (ca. 1200 hvert år i California alene).
Hver nye GM-avling må vurderes enkeltvis. La oss konsentrere vår innsats mot å generere nye varianter som kan hjelpe det maksimale antall personer.
6. GE avlinger skader miljøet
GE avlinger har ikke alene hatt noen negative miljøeffekter etter at over 1 milliard hektar har blitt plantet.
Det økende problemet med motstandsdyktig ugress og sprøytingens konsekvenser er et betydelig miljømessig (og praktisk) problem. Men dette er et problem hver gang et ugressmiddel brukes mye og det er ikke en miljømessig konsekvens av GM-avlinger i seg selv. Vi ville få det samme resultatet med GM-avlinger og konvensjonelle avling er (mange ugressmiddeltolerante konvensjonelle arter har blitt generert uten GM).
Akkurat om ikke-GM avlinger, vil GM-avlinger produsere pollen. Dermed vil pollen spredning fra GM-avlinger utgjøre i hovedsak, den samme risiko som ikke-GM avlinger. Det finnes ikke noe eksempel på en naturlig avling som rømmer og forårsaker miljøskader. Dette er fordi de er svært avlet på og trenger bønders omsorg for å overleve. Som Freeman Dyson en gang sa: "Har du sett noen ville pudler i det siste?"
En positiv effekt av hele GM-debatten er at nå er det mer oppmerksomhet på økologiske effekter av pollenspredning fra konvensjonnel fremavlede avlinger til ville bestander.
7. GM-avlinger redusere det biologiske mangfoldet
Bioteknologi har gitt reelle reduksjoner i bruken av kjemiske insektmidler og dermed styrket det biologiske mangfoldet av insekter. Den siste analysen av Cattaneo et al (2005) viser tydelig at det er et liknende biologisk mangfold (maur og biller) i felt av GM-bomull kontra ikke-GM felt. Som kontrast vil det brede spekteret av insektmidler som brukes på de aller fleste ikke-GM bomull felt i hele verden, redusere artsrikdomen av maur og biller.
Hvis vi ikke hadde avlet på (naturlig genmodifisering) våre arter i løpet av de siste 50 årene, vil vi ha brukt dobbelt så mye av jordens overflate til jordbruk for å produsere samme mengde mat. I fremtiden, hvis vi ikke øker utbyttet er vi nødt til å bruke det dobbelte av dagens landareal for å produsere den samme mengden mat. Å unngå at landområder blir jordbruksareal, er fordelaktig for det biologiske mangfoldet. Av denne grunn, vil noen økologer se anvendelsen av GM (å øke utbyttet) som en utvei, - for å unngå enda mer landødeleggelse (Qaim og Zilberman 2003; Snow et al. 2005).
8. Regulering av GM-avlinger er ikke streng nok.
GM-avlinger er strengere regulert enn andre avlinger. Dvs. konvensjonelle avlinger er ikke regulert i det hele tatt. Tusenvis av barn dør hvert år på grunn av vitamin A mangel, tusenvis flere blir forgiftet med plantevernmidler og en økende andel landområder blir brukt til matproduksjon hvert år, noe som virker negativt inn på global oppvarming. I kontrast til dette har det ikke vært påvist et eneste tilfelle av skade fra GE avlinger for helse eller miljø, selv etter at over 1 milliard hektar har blitt dyrket. Det er bred vitenskapelig enighet om at GE avlinger på markedet idag er trygge for helse og miljø.
9. Økologisk landbruk har løst alle problemer landbruket. Vi trenger ikke GM.
Økologisk landbruk søker å bedre helsetilstanden til miljøet, bonden og forbrukeren. Økologisk jordbruk oppsto som en reaksjon på miljø-og helseproblemer forbundet med overdreven bruk av kjemikalier på konvensjonelle gårder. Genetisk ingeniørkunst har bidratt til å nå dette målet ved å redusere sprøytemiddelbruk (se # 1). Det er visse miljø- eller sykdoms-problemer uten en organisk eller konvensjonell løsning. Kun med GM kan man lage planter som er motstandsdyktige mot visse virus, for eksempel. Planter med flom-, tørke-, frost- og salt-toleranse har også blitt utviklet gjennom GM og er nå testet.
10. Vi har allerede sett hva som er vitenskapelig mulig, og det er ikke imponerende.
Hver gang en GM-avling har blitt godkjent, har bønder omfavnet den, og GM-areal for hver avling har raskt vokst til 50 - 90 prosent av det totale dyrkningsarealet.
Pr. idag er det meste av GM-produksjonen soyabønner, mais og bomull som bærer to genetisk modifiserte egenskaper (ugressmiddeltoleranse og motstandsdyktighet mot gitte insektarter). Med stadig nye funn i plantegenetikk, er mange flere egenskaper underveis.
Standard Short Texts from project-FDH
for 2 måneder siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar