Genom.no

Bruk av DNA nr. 27

2009-07-08T04:56:00.000-07:00

Her følger bruk av DNA nr. 27

27. Kommer jeg til å miste håret ? Svar: mer eller mindre ja. Dersom du av en eller annen grunn likevel har lyst til å ta en test som vil gi deg nogenlunde det samme svaret så klikk deg til Hair loss Control Clinic og bestill DNA-testen deres.

Tidligere oppslag i denne serien: 10 ting du.... og bruksområde nr. 11 og DNA bruksområde nr. 12 og 13, DNA bruksområde nr. 14-19, Føljetongen fortsetter, Bruk av DNA nr. 22 og Bruk av DNA nr. 23 og 24 og Jubileum: Bruk av DNA nr. 25 og Bruk av DNA nr. 26, noe for hundejordet ?

Å rakke ned på Bioteknologinemda

2009-03-19T02:01:00.000-07:00

Image via Wikipedia

Jeg har fått overrakt en gylden sjanse til å rakke ned på bioteknologinemda. Deres idiotiske nei til HPV-vaksinasjon er ikke bare en indikasjon på at nemda bør skiftes ut p.g.a manglende gangsyn. Saken er også et illustrerende eksempel på at de har en tradisjon på å ikke gjøre jobben sin. Jobben deres er å gi omverdenen et gjennomtenkt og rasjonelt syn på bioteknologi og biomedisin. De har feilet grovt når de la farmakogenetikk under bioteknologiloven, og de feiler grovt igjen. HPV-vaksinen er den best dokumenterte vaksinen noengang. Den er svært trygg og kan spare mange liv.

Ved å gå ut med en såpass unyansert påstand som at HPV vaksinen er usikker, blottlegger de akkurat den mangelen på objektivitet som de advarer andre mot. Påstandene kommer nemlig tilsynelatende fra nemd-sjef Sissel Rognes egen student.

Paneldebatten etter Craig Venters besøk illustrerte meget klart hvordan bioteknologinemda ikke har klart å følge resten av verden i den bioteknologiske reisen. Nå illustrerer de også at de heller hører på konspirasjonteori-fanatikere enn å gå gjennom fagfellevurdert forskning.

HPV-vaksinen er kontroversiell fordi den berører følelser rundt unge jenter og sex, - ingen vitenskapelige data tyder på at vaksinen er farlig. Dette burde bioteknologinemda ha sett tydeligere enn andre, - jeg sier legg dem ned eller bytt dem ut.

Hvordan finne en partner som kan gi meg et rødhåret barn

2009-03-05T02:53:00.000-08:00

Image via Wikipedia

Nedenfor finner du fremgangsmåten i 3 enkle trinn

Ta denne testen fra MyRedhairGene.com. Hvis svaret positivt (dvs, du har rødt hår eller er bærer av en genotype som disponerer for rødt hår) så kan du fortsette med trinnene nedenfor. Dersom svaret er negativt så er løpet kjørt. Skaff deg heller et tilfeldig barn som oss andre og kjøp masse hårfargingsprodukter.
Finn en potensiell partner, men vent med graviditet eller fast forhold. Partnersøk gjør du etter din egen metode, men dersom du er vitenskaps-mann/kvinne kan du begynne her.
Test din potensielle partner med det samme produktet som under trinn 1. Dersom positivt svar så kan du gå videre til graviditet. Dersom svaret er negativt må du gjenta trinn 2.

Lykke til !

2009-02-12T06:08:00.001-08:00

Hva er vel tatovering idag mot hva det vil bli i fremtiden ?

Når tatoveringen din forteller deg om hvor mye Natrium eller Glukose (sukker) du har i kroppen din, - se da kunne også jeg tenke meg en tatovering:

Credit: Heather Clark, Draper

Fra Technology Review (MIT):

In the long term, Clark envisions a sensor that would be injected into the surface layers of the skin, shallower than tattoo inks "so that it sloughs off over time," she says. A fluorescence monitor, resembling an optical mouse, would then be used to measure the light emitted by the tattoo, and the sensor would be reinjected periodically.

For et flott foredrag da, - men det er skummelt er det ikke.....?

2009-01-30T00:46:00.000-08:00

Jeg hørte på J. Craig Venter gi foredrag i Oslo igår.

Det gledelige var først og fremst at det var stor oppmerksomhet rundt møtet (både Kongen og forskningsministeren kom), dernest at foredragene hans var svært inspirerende.

Det triste er hvordan Celera og Craig Venter Institute illustrerer hvordan Norge har skuslet bort muligheter innenfor genteknologi. Og da ikke bare innen biomedisinsk bioteknologi, men marin bioteknologi hvor visjonære foregangsmenn burde hatt like stor suksess her i landet.

Enda tristere var paneldebatten etterpå som nok en gang fokuserte på farene ved bioteknologi og frykten for kunnskap om menneskets genetikk. Skepsis er vel og bra, men resten av verden har gått videre i debatten og slått fra seg skrekkscenarioene og frykten:

People often go through three stages in considering the impact of future technology: awe and wonderment at its potential to overcome age-old problems; then a sense of dread at a new set of grave dangers that accompany these novel technologies; followed finally by the realization that the only viable and responsible path is to set a careful course that can realize the benefits while managing the dangers. - Ray Kurzweil “The Singularity is near” p. 408.

Paneldebattene igår viste altfor tydelig hvordan vi fremdeles henger igjen i fase 2, mens resten av verden er på vei inn i fase 3.

Jeg håper det forandrer seg, og det litt fort !

En genetisk test for atletiske evner

2009-01-07T04:37:00.000-08:00

Et firma i USA, Atlas Sports Genetics, tilbyr en test de påstår kan hjelpe deg å forutsi dine, eller dine barns altletiske evner. En slik påstand skal taes med en håndfull salt. Les reaksjonene som jeg har linket til nedenfor, og forstå hvorfor denne typen genetisk testing ikke vil være pålitelig på flere år. Forstå imidlertid samtidig at dette er tester vi blir nødt til å forholde oss til i fremtiden.

Reaksjoner på Atlas testen: Genetic Future, Genomeboy, ThinkGene, Biomarker-driven mental health 2.0, Yann Klimentidis.

Hurra, vi er i avisen

2008-12-04T05:45:00.000-08:00

Dagbladets papirutgave (bildet under) og Nettavisen skriver idag om bakterien Mycoplasma genitalium, en seksuelt overførbar infeksjon. Bakgrunnen for nyhetsoppslagene er en studie vi har gjort i samarbeid med Olafiaklinikken.

Vi synes det er svært hyggelig med oppmerksomhet omkring det vi gjør, men vil rette opp følgende feil:

Vi har ikke slått alarm. Denne bakterien er mindre vanlig enn Klamydia og det er fremdeles usikkert hvor stor skade den kan gjøre
Den er ikke ukjent. Tvertimot er det en av de mest kjente bakteriene i verden.
Det er ikke nytt at den blir funnet i Norge, - hos oss har vi testet for den i et par års tid.

Bortsett fra disse grunnleggende feilene på forsiden til Dagbladet så er det meste som står i artiklene riktig.

Hvordan omgå bioteknologiloven

2008-11-27T02:37:00.000-08:00

Den norske bioteknologiloven er etter min mening altfor streng, og høyst sannsynlig så vil DNA-revolusjonen gjøre flere enn meg oppmerksom på dette.

Men, min eller andres, mening om denne loven betyr ikke stort fordi loven i seg selv kan omgås. Genetisk testing kan du nemlig gjøre i utlandet hvor loven ikke gjelder. Du bestiller over internett, får tilsendt et prøvetaking-sett, sender prøven tilbake og mottar resultatet på internett.

Nesten alle typer tester er tilgjengelig på nettet og et bra utgangspunkt for å navigere seg frem til dem er gjennom AccessDNA.com.

AccessDNA tilbyr også genetisk veiledning. Slik veiledning er sentralt i bioteknologiloven. Fokus på veiledning er riktig og viktig. Nettopp derfor vill etter mitt syn, en tilpasning av bioteknologiloven være å foretrekke fremfor at Norske prøver sendes til utlandet for analyse,

Jeg håper og tror at en slik tilpasning til resten av verden vil skje, men jeg er redd det vil ta altfor lang tid. Inntil så skjer må vi som kunne tenke oss å undersøke vårt eget DNA stole på at firmaer som AccessDNA og HelixHealth gjør veiledningjobben sin godt nok.

Så synd og så trist på så mange måter

2008-11-07T04:19:00.000-08:00

Dette firmaet skulle vært lukket og låst før det ble åpnet. DNA Dynasty gjør uvitenskapelig og uetisk testing. Dessuten profilerer de seg med stjålne logoer (stjålet fra The DNA network, se under) for ikke å nevne at de ødelegger for alle oss som prøver å bruke genetikk på en fornuftig og ansvarsfull måte i diagnostikken. Skam dere !!

Årets innovasjon

2008-10-31T03:01:00.000-07:00

Image via CrunchBaseEr ifølge TIME, DNA-testen(e) til firmaet 23andMe.

Dette er et håpløst valg.

Hvorfor ? Jo fordi:

Ikke er disse testene en ny innovasjon (vi snakker om gen-chip'er som har vært tilgjengelig en stund, uten å tidligere ha fått noen innovasjonspris).
23andMe fant ikke opp disse chip'ene, de bare bruker dem, dvs. de bruker en lab som bruker dem.
De fant heller ikke opp DNA-testing på internett, dette har vært tilgjengelig i mange år
De er ikke alene om å tilby et slikt test-deg-selv DNA-produkt, oppstarten deres var nesten samtidig med DeCodeMe og Navigenics
Forretningsmodellen deres er svært omdiskutert og selv om den skulle vært ukontroversiell så er den ikke spesielt nyskapende.

Det er synd at PR tydeligvis automatisk gir poeng for innovasjon, - de to henger vel ikke automatisk sammen, eller gjør de det ?

Hadde dette firmaet lansert produktet sitt i Norge ville det kanskje ha kvalifisert til en pris, men da for dumdristig (og lovstridig) virksomhet. Nordmenn kan imidlertid likevel bestille disse testene, hvemsomhelst i hele verden kan det, - noe som muligens kan bidra til å gjøre den altfor strenge bioteknologiloven vår overflødig........

Det hadde vært, om ikke innovasjon, så ihvertfall fremskritt....

Bruk av DNA nr. 26, noe for hundejordet ?

2008-10-17T05:13:00.000-07:00

Noe for hundejordet ?

26. Den israelske byen Petah Tikva har bestemt seg for å gjøre noe med hundebæsjproblemet. Løsningen: lag en DNA-profil fra bæsjen og deretter, finn eieren i et register av hunde-DNA. Se her for mer info.

Tidligere oppslag i denne serien: 10 ting du.... og bruksområde nr. 11 og DNA bruksområde nr. 12 og 13, DNA bruksområde nr. 14-19, Føljetongen fortsetter, Bruk av DNA nr. 22 og Bruk av DNA nr. 23 og 24 og Jubileum: Bruk av DNA nr. 25.

Tror du på disse teknologividundrene ? Og hvorfor ikke det ?

2008-10-08T04:48:00.000-07:00

Først, kikk på Genpets, ett nettsted som profilerer et bioteknologifirma med et tilsynelatende utrolig produkt: et levende (?) leketøyshybrid mellom kjæledyr og dukke.

Deretter, la meg informere deg om at dette (heldigvis ?) er et kunstverk laget for å få folk til å tenke på mulige effekter av bioteknologirevolusjonen, -se her for ytterligere dokumentasjon.

Neste trinn er å gå til hjemmesiden til allerca. Allerca er et bioteknologifirma som tilbyr allergivennlige katter. Kattene påståes det, er avlet på tradisjonelt vis, men selektert ved hjelp av bioteknologiske metoder.

Siste trinn er å se de to sakene i sammenheng og spørre seg selv to ting.
1) Er disse kattene virkelige. Firmaet er ihvertfall omstridt kan jeg fortelle deg.
2) Er dette fremtiden, og hvordan skal jeg forholde meg til det ?

Dersom du tror at genetikken er viktig for et forhold....

2008-09-24T00:41:00.000-07:00

Så kan du gå til dating-tjenesten GenePartner for å lete etter en livsledsager. Dersom du gjør dette i fullt alvor og tror at det finnes så mye som et fnugg av vitenskapelig bevis for nytten av dette tar du imidlertid feil.

Likevel, - kjærligheten er uransakelig og hva gir meg retten til å dømme........denne dating tjenesten kan vise seg å være like dårlig eller god, som andre.........den er bare ikke så vitenskapelig som den påstår.

For hva er den molekylære biokjemiske basisen for kjærlighet ? Vet vi noe om dette ?

Genom.no kommer tilbake til temaet på et senere tidspunkt......imellomtiden kan du kikke her og her og her for bakgrunnsinfo.

10 argumenter for, ja du leste riktig, -for- genmodifisert mat

2008-09-11T04:28:00.000-07:00

Det vanlige er jo argumenter mot genmodifisert mat (GM-mat). For å vise frem den andre siden, nemlig for GM-mat (og da ikke med argumenter fra industrien !!) har jeg oversatt et oppslag fra bloggen Tomorrows Table forfattet av Pamela Ronald, professor i plantebiologi (utgangspunktet er google translate så dersom noen finner unøyaktigheter så si ifra under kommentarer):

Som New York Times spaltist John Tierney påpeker i en fersk artikkel, vil mange forbrukere bry seg om ting som ikke faktisk er en trussel mot menneskers helse eller miljøet. Dette er spesielt sant når det gjelder mat, jordbruk og genetisk modifisering. Mens det er mange spørsmål som debatteres (hvordan kan vi gjøre det beste kornet tilgjengelig for bønder som trenger det, hvordan kan vi bruke mindre jord, hvordan kan vi ha produktive gårder uten å skade miljøet), er det noen vitenskapelige fakta som ennå ikke har sivet inn i den offentlige bevissthet.

Nå, med mørke september over oss, trenger du kanskje en pause fra bekymringer. Jeg har satt sammen en liste over 10 ting du ikke behøver å bekymre deg for denne høsten. Listen er svar på påstander fra motstandere av GM-mat.

1. GM-avlinger krever mer plantevernmidler

To klasser av plantevernmidler er berørt av GM-avlinger: Herbicider som dreper ugress og insecticider som dreper insekter.

Det er nå klart og rikelig med bevis på, at GM-avlinger har redusert bruken av insecticider -her og i utlandet. I Kina, var bomullsbøndene i stand til å eliminere 150 millioner pund av insektmiddel iløpet av ett år ved hjelp av GM-varianter. I California til sammenligning, sprøyter vi 190 millioner pund hvert år. Selv om GM-bomullen i Kina etterhvert har blitt dramatisk effektiv til å redusere sprøytemiddelbruk, begynte noen bønder etter 7 år, å sprøyte igjen for å kvitte seg med planteskadegjørende insekter som ikke ble påvirket av denne GM-avlingen. Dette peker på behovet for å integrere GM-avlinger i økologisk landbruk som på en fordelaktig måte også bruker arts/plante-variasjon og insekter for å kontrollere planteskadegjørere.

I India er en stor andel av jordbruksutgiftene insecticider. Selv om GM-frø er dyrere, så er utbyttet 80% høyere og gårdbrukerne sparer samtidig på insektmiddel-kostnader.

I USA, er bruk av insektmiddel på korn, soyabønner, og bomull gått ned med om lag 2,5 millioner pund etter innføringen av GM-avlinger i 1996 (Fernandez-Cornejo og Caswell 2006).

Bruk av insektmiddel per mål har falt siden introduksjonen av ugressmiddel-motstandsdyktige avlinger (Fernandez-Cornejo og Caswell 2006), og fordi glyfosate brytes raskt ned i miljøet, er den samlede netto effekten en reduksjon i toksisitet. Konvensjonelle Soyabønne-avlinger for eksempel brukte mer av det giftige ugressmiddelet metolaklor for hindre ugress til tross for det faktum at metolaklor er en kjent grunnvannsforurenser og klassifisert sammen med for ugressmidler hvor man har mistanke om toksiske effekter. Bytte fra metolaklor til glyfosate i Soyabønne produksjonen har hatt enorme miljøfordeler ikke målt i mengden av virksomt stoff, men i redusert miljøbelastning (Fernandez-Cornejo og McBride 2002). En annen fordel er at ugressmiddel-motstandsdyktig-Soyabønne-produksjon har bidratt til å minske behøvet for pløying, noe som bevarer den fruktbare toppjorden og beskytter den fra å bli fjernet av vind eller regn. Også fordi traktor-pløying er minimert, vil mindre drivstoff bli konsumert og utslipp av klimagasser blir redusert (Farrell et al. 2006).

2. Private bedrifters kontroll over GM-frø tvinger bøndene til å kjøpe frø hvert år

De fleste konvensjonelle og økologiske bønder i California kjøper frøene sine. De er ikke kontraktsbundet eller forpliktet til å kjøpe frø fra samme selskap hvert år (dette er den samme for GM og konvensjonelle frø). Bønder velger å kjøpe hybridfrø og andre forbedrede frø fordi de gir høyere avkastning og/eller har kvaliteter disse forbrukerne selv foretrekker.

Den amerikanske frønæringen var dominert av store selskaper også før GM-frø ble introdusert. I noen mindre utviklede land, som Bangladesh, vil nasjonale programmer distribuere frø (GM eller konvensjonelle) fritt til bønder som deretter kan så sine egne frø. For eksempel har et frø med et flom-tolerant gen, som ble klonet i vårt laboratorium og videreutviklet til nye varianter gjennom samarbeid med kolleger, blitt distribuert til bønder i Bangladesh gjennom nasjonale programmer. Disse bøndene lagrer nå frø og deler dem med naboene.

I Kina og India, er det vekst i den kommersielle frøbransjen og en økende del av frøene blir kjøpt, ikke gitt gratis av staten. For eksempel er over halvparten av risen som nå plantes i Kina, hybrid, og blir dermed kjøpt inn årlig, det meste kjøpes fra private selskaper. (Takk til Kent Bradford for denne informasjonen).

3. Hvis vi kan distribuere den allerede tilgjengelige maten, ville ikke fattige mennesker trenge GM-frø.

I mange fattige jorbruksområder i Afrika og Asia har de ikke råd til å kjøpe mat. De må dyrke sin egen. I stedet for å stole på leveranser fra utlandet, trenger de hjelp til å forbedre sin egen produksjon. Dette inkluderer tilgang til bedre frø, jordbrukspraksis og sunn landbrukspolitikk. Det er dette vi skal bekymre oss for.

I Kina er det påvist helsemessige fordeler, for familier, av reduksjon i sprøytemiddelbruk etter innføring av GM-avlinger. En fersk analyse spår at livene til tusenvis av barn vil bli spart når gyllen ris blir lansert i 2011.

4. Vi trenger ikke å genetisk forandre frøene, vi kan bruke markør-assistert avl.

Markørassistert avl er en hybrid av konvensjonell avl og GM som er avhengig av moderne genetiske teknikker for å endre frøet. Oversvømmelsestolerant ris, utviklet gjennom markørassistert avl, har potensial for å hjelpe opp mot 75 millioner bønder, som lever på mindre enn en dollar om dagen, under de store flommene på steder som Myanmar, Bangladesh og India.

Det finnes imidlertid andre landbruksproblemer som ikke kan håndteres ved hjelp av markør-assistert avl. For eksempel, på 1990-tallet, ble papaya frukthager på øya Hawaii truet av ring spot viruset. Dennis Gonsalves, tidligere virolog ved Cornell, nå i US Department of Agriculture, utviklet en genetisk papaya som var motstandsdyktig mot viruset. GM-papayaen ga 20 ganger mer avling enn den konvensjonelle og ble distribuert fritt til papayabøndene. Dette er et godt eksempel på genetisk modifisering til nytte for lokale bønder. Det var ingen andre verktøy tilgjengelig for å bekjempe papaya ringspot virus, og det finnes heller ikke nå.

5. GE avlinger skader menneskers helse.

Det er nesten universell vitenskapelig enighet om at GM-avlinger på markedet idag er trygge å spise. Etter over 10 års erfaring har det ikke vært en eneste bekreftet rapport om negative helsemessige effekter fra noen GM-avling. Derimot er det hvert år tusenvis av rapporterte forgiftninger fra plantevernmidler (ca. 1200 hvert år i California alene).

Hver nye GM-avling må vurderes enkeltvis. La oss konsentrere vår innsats mot å generere nye varianter som kan hjelpe det maksimale antall personer.

6. GE avlinger skader miljøet

GE avlinger har ikke alene hatt noen negative miljøeffekter etter at over 1 milliard hektar har blitt plantet.

Det økende problemet med motstandsdyktig ugress og sprøytingens konsekvenser er et betydelig miljømessig (og praktisk) problem. Men dette er et problem hver gang et ugressmiddel brukes mye og det er ikke en miljømessig konsekvens av GM-avlinger i seg selv. Vi ville få det samme resultatet med GM-avlinger og konvensjonelle avling er (mange ugressmiddeltolerante konvensjonelle arter har blitt generert uten GM).

Akkurat om ikke-GM avlinger, vil GM-avlinger produsere pollen. Dermed vil pollen spredning fra GM-avlinger utgjøre i hovedsak, den samme risiko som ikke-GM avlinger. Det finnes ikke noe eksempel på en naturlig avling som rømmer og forårsaker miljøskader. Dette er fordi de er svært avlet på og trenger bønders omsorg for å overleve. Som Freeman Dyson en gang sa: "Har du sett noen ville pudler i det siste?"

En positiv effekt av hele GM-debatten er at nå er det mer oppmerksomhet på økologiske effekter av pollenspredning fra konvensjonnel fremavlede avlinger til ville bestander.

7. GM-avlinger redusere det biologiske mangfoldet

Bioteknologi har gitt reelle reduksjoner i bruken av kjemiske insektmidler og dermed styrket det biologiske mangfoldet av insekter. Den siste analysen av Cattaneo et al (2005) viser tydelig at det er et liknende biologisk mangfold (maur og biller) i felt av GM-bomull kontra ikke-GM felt. Som kontrast vil det brede spekteret av insektmidler som brukes på de aller fleste ikke-GM bomull felt i hele verden, redusere artsrikdomen av maur og biller.

Hvis vi ikke hadde avlet på (naturlig genmodifisering) våre arter i løpet av de siste 50 årene, vil vi ha brukt dobbelt så mye av jordens overflate til jordbruk for å produsere samme mengde mat. I fremtiden, hvis vi ikke øker utbyttet er vi nødt til å bruke det dobbelte av dagens landareal for å produsere den samme mengden mat. Å unngå at landområder blir jordbruksareal, er fordelaktig for det biologiske mangfoldet. Av denne grunn, vil noen økologer se anvendelsen av GM (å øke utbyttet) som en utvei, - for å unngå enda mer landødeleggelse (Qaim og Zilberman 2003; Snow et al. 2005).

8. Regulering av GM-avlinger er ikke streng nok.

GM-avlinger er strengere regulert enn andre avlinger. Dvs. konvensjonelle avlinger er ikke regulert i det hele tatt. Tusenvis av barn dør hvert år på grunn av vitamin A mangel, tusenvis flere blir forgiftet med plantevernmidler og en økende andel landområder blir brukt til matproduksjon hvert år, noe som virker negativt inn på global oppvarming. I kontrast til dette har det ikke vært påvist et eneste tilfelle av skade fra GE avlinger for helse eller miljø, selv etter at over 1 milliard hektar har blitt dyrket. Det er bred vitenskapelig enighet om at GE avlinger på markedet idag er trygge for helse og miljø.

9. Økologisk landbruk har løst alle problemer landbruket. Vi trenger ikke GM.

Økologisk landbruk søker å bedre helsetilstanden til miljøet, bonden og forbrukeren. Økologisk jordbruk oppsto som en reaksjon på miljø-og helseproblemer forbundet med overdreven bruk av kjemikalier på konvensjonelle gårder. Genetisk ingeniørkunst har bidratt til å nå dette målet ved å redusere sprøytemiddelbruk (se # 1). Det er visse miljø- eller sykdoms-problemer uten en organisk eller konvensjonell løsning. Kun med GM kan man lage planter som er motstandsdyktige mot visse virus, for eksempel. Planter med flom-, tørke-, frost- og salt-toleranse har også blitt utviklet gjennom GM og er nå testet.

10. Vi har allerede sett hva som er vitenskapelig mulig, og det er ikke imponerende.

Hver gang en GM-avling har blitt godkjent, har bønder omfavnet den, og GM-areal for hver avling har raskt vokst til 50 - 90 prosent av det totale dyrkningsarealet.
Pr. idag er det meste av GM-produksjonen soyabønner, mais og bomull som bærer to genetisk modifiserte egenskaper (ugressmiddeltoleranse og motstandsdyktighet mot gitte insektarter). Med stadig nye funn i plantegenetikk, er mange flere egenskaper underveis.

Jubileum: Bruk av DNA nr. 25

2008-09-09T03:08:00.000-07:00

Dette fortjener jubileumsplassen

25. Lag et teppe av en DNA sekvens. Kunstneren Beverly St. Clair lager lappe-tepper (quilts) hvor hver lapp tilsvarer en av de fire basene i DNA. Vakkert og intelligent på samme tid.....

Bildet er fra genomequilts.com av Beverly St. Clair og er DNA sekvensen: GATCGCCCTT

Bruk av DNA nr. 23 og 24

2008-08-27T06:05:00.000-07:00

I serien bruk av DNA:

23. DNA kunst av spesifiserte gener som har betydning for atletiske evner, intelligens og kjærlighet (??!). Se dette blogoppslaget om tilbudet fra DNA 11 (også tilfeldigvis en oppfølger til bruksområde nr. 11).

24. Klone hunden din - to firmaer kan tilby kloning av hunden din BioArts og RNL Bio. De to firmaene krangler forøvrig som katt og hund (!) om hvem som eier rettighetene til slik kloning.

Tidligere oppslag i denne serien: 10 ting du.... og bruksområde nr. 11 og DNA bruksområde nr. 12 og 13, DNA bruksområde nr. 14-19, Føljetongen fortsetter og Bruk av DNA nr. 22

Et genetisk kart over Europa, - hva kan være spesielt med svenskene ?

2008-08-15T00:23:00.000-07:00

En artikkel publisert online 7. August i Current Biology, beskriver et genetisk kart over Europa. Forfatterne skriver at et slikt kart er viktig som et instrument for epidemiologiske (og rettsmedisinske ?) undersøkelser og for å forstå den europeiske historien. Kartet er laget på bakgrunn av variasjon i 500 000 enkeltbasevariasjoner i DNA, såkalte SNP's. Det er slående hvor likt dette genetiske kartet er det geografiske kartet.
Bilde hentet fra New York Times, originalbilde er fra: Lao O et al. Curr Biol. 2008 Aug 7. [Epub ahead of print] .

Selvom de generelle variasjonene er små, så sier forfatterne at de er tilstrekkelige for å fastslå regionale forskjeller. Dataene korrelerer godt til de historiske data og hypoteser man har om at befolkningen av Europa kun har gått fra Sør til Nord.

At det genetiske kartet er slående likt det geografiske er, selvom det er interessant, ikke spesielt overraskende. Mer overraskende er det å se at den svenske, polske og italienske populasjonen er så atskilt fra resten. At finnene rent genetisk, skiller seg fra resten av Europa har man visst lenge, og forfatterne forklarer den italienske separasjonen med Alpene. Noe av separasjonen mellom disse områdene skyldes antagligvis regionene prøvene er tatt fra (særlig vestlandet i tilfellet Norge), men at svenskenes genetiske omriss likevel ikke overlapper med det norske og danske synes jeg er overraskende. En geografisk forklaringsmodell virker usannsynlig i Sveriges tilfelle.

Det er svært fristende ommen spekulativt, å sammenligne dette med "Det svenske Chlamydia Mysteriet" der spredningen av en unik svensk Chlamydia variant har gått eksepsjonelt sakte utover Sveriges grenser. Faktisk så sakte at man knapt kan kalle det en spredning, noe som er svært uvanlig for en hyppig forekommende seksuelt overførbar infeksjon.

Har svenskene en historie for lav eller ingen sammenblanding med nabonasjoner ? Er det isåfall fremdeles slik at det forekommer liten grad av internasjonale seksuelle forbindelser mellom svensker og andre ?

Dette er hypotetiske spekulasjoner som ikke (ennå) har vitenskapelig belegg. Men, grunnlaget for videre forskning rundt dette burde absolutt være tilstede.

Frihet i en liten eske, mer Medisin 2.0

2008-07-14T01:43:00.000-07:00

Medisin 2.0 er interaktiv medisin, og for å være interaktiv trenger du et medium til interaksjon. Og hva mer spennende enn denne lille saken til å ha på nattbordet. Å få sykebesøk ved sengen tar en helt ny vending nå når vekkerklokken din blir doktor......

De kaller det for medisin 2.0

2008-06-23T04:47:00.000-07:00

Som betyr interaktiv medisin, som igjen betyr at pasienten får tilgang til svært mye informasjon og samtidig større makt både til å velge lege og tidspunkt for konsultasjon i et globalt marked.

Dette er en ny situasjon for både leger og pasienter og har potensialet til å transformere helsetjenester slik vi kjenner dem idag.

Tidligere har pasientorganisasjoner vært måten å organisere seg på for å få innflytelse i, og tilgang til informasjon om, sykdommen sin. Web 2.0, som er et uttrykk som beskriver utviklingen av interaktive nett-tjenester som f.eks. nettsamfunn a la facebook, har gitt muligheter pasientorganisasjoner bare har drømt om. Nye nettsamfunn for pasienter dukker opp i en veldig fart. Av eksempler kan nevnes patientslikeme, healia communities og rareshare. Felles for dem alle er at pasienter kan utveksle erfaringer om alt fra problemer i hverdagen, til symptomer og medisin-dosering. naturlig nok har dette ført til en del bekymring for at legens unike kompetanse blir oversett. Likevel, styrken som ligger i det å få informasjon gir pasienten enorme muligheter til å påvirke sin egen diagnose og behandling. For legen kan dette være en byrde i hverdagen, selv om fenomenet nok bør sees på som en ressurs. Fremtiden er en velinformert pasient med høye krav til presis behandling.

Dernest er en revolusjon innen interaktive legetjenester på nettet iferd med å bre om seg. Eksempler er Americanwell og myexpertdoctor. Det betyr at køer hos fastlegen og legebesøk som ikke er begrunnet med akutt fysisk skade kommer til å begrenses betraktelig, til glede både for lege og pasient.

Til sist i denne kjeden av web-basert utvikling innen medisinen finner vi det som vi tidligere har kommentert her på genom.no, nemlig privat genetikk, eller i mer generell form, privat diagnostikk, der tester for alt fra slektskap til kjønnssykdommer til predisposisjon for sykdom kan bestilles på nettet uten å involvere legen din. Legen kan involveres etterpå.

Alt i alt snakker vi om en radikalt forandret hverdag for legen som må gå fra å møte pasienten med uomtvistelig faglig autoritet til avtalt time, til å møte pasienten når pasienten selv ønsker det i en konsulentrolle der pasienten kommer både med kunnskap om sykdommmen sin og eventuelle testresultater. Legens rolle kan bli å sortere ut relevant informasjon, både teoretisk informasjon og eventuelle testsvar for deretter foreslå alternativer til behandling.

Privat genetikk i USA, VK1 privat genetikk

2008-06-18T02:04:00.000-07:00

Som en oppfølger til forrige oppslag, En innføring i privat genetikk, videreformidler jeg nyheter om den siste utviklingen på denne fronten. I USA hvor to av de mest kjente firmaene (23andMe og Navigenics) befinner seg, har nå lovgiverne begynt å røre på seg. I New York har man sendt ut varsel om at genetisk testing kun skal gjøres på bestilling fra lege (og følges av veiledning ?). Det samme har nå skjedd i staten California. Mange er spente på hvilke konsekvenser dette vil få for disse firmaene og meningene rundt slike pålegg er mange. For innsyn i debatten anbefales dette oppslaget fra The Gene Sherpa (som er en utmerket blog tilegnet medisinsk genetisk testing i USA).

En innføring i privat genetikk

2008-06-11T00:24:00.000-07:00

Nå høres kanskje privat genetikk ut som smør på flesk, og det er det forsåvidt, men uttrykket er beskrivende fordi vi snakker om genetisk analyse bestilt utenom den tradisjonelle helsetjenesten.

Du bestiller altså som privatperson og det du bestiller er en omfattende scanning av arvestoffet ditt (gjennom såkalte SNPs). Svaret forteller deg om risiko for fremtidig sykdom, livsstilsfaktorer, øyenfarge, slektskap og mye annet. Kommentatorer har kalt denne typen produkter og analyser ikke bare en ny trend, men begynnelsen på en ny era, - den genomiske era.

Mer introduksjon finner du ved å følge linkene i det tidligere oppslaget "Er det Norske folk klare for DNA-revolusjonen ?" og ved å lese dette oppslaget på ScienceRoll.

Siden analyse av arvestoff (DNA) kan gi kontroversielle analysesvar er det ikke fritt for at det har vært mye diskusjon rundt temaet. Ikke desto mindre ser det ut til at denne typen analyser er kommet for å bli, i en eller annen form.

Foreløpig er det ingen norske firmaer som tilbyr dette, men rundt om i verden er det etterhvert mange. De mest kjente eksemplene er 23andMe (USA), Navigenics (USA) og DeCodeMe (Island).

Som en innføring i den genomiske era har jeg lyst til å anbefale en artikkelserie av David ewing Duncan der han har bestilt tester fra noen av disse firmaene og forteller om sine erfaringer før og etter han får analysesvarene tilbake. En balansert og informativ introduksjon. Her er delene du skal lese (de er ikke lange, - kun en side eller to):

1. You 2.0: Comparison Shopping for Your Future, Introduksjon til firmaene DeCodeMe, 23andMe og Navigenics og en beskrivelse av hans forventninger til disse testene.

2. You 2.0: I'm Doomed. Or Not, - han har fått svarene, men de er slett ikke samsvarende mellom de forskjellige firmaene. Svaret viser seg å være at industrien/produktet er ny(tt), men er dette egentlig en god nok (bort)forklaring ?

3. You 2.0: Recreational DNA and Genetic Voyeurism, - av to av disse firmaene blir analysene betegnet som "fritids-genetikk", altså genetikk for rekreasjon og adspredelse. Etter å ha fått svarene erfarer han at det er liv og død spørsmål som opptar ham, og at adspredelse kanskje ikke er beskrivende nok...

4. You 2.0: Closing the Genetic Gap, konklusjoner, - en av dem er at både helsetjenesten og lovgivere ser ut til å ha blitt overrumplet av denne trenden, men at de etterhvert ser ut til å komme på banen.

Husk også å stemme i meningsmålingen til høyre.

Er du en enestående (i betydningen "single") forsker ?

2008-05-28T04:20:00.000-07:00

Isåfall finnes det en mulig løsning, vel å merke dersom målet er å komme ut av single-tilværelsen. Løsningen heter Science Connection og er en dating-tjeneste på internett. Her kan du finne en introduksjonsvideo. Lykke til !

Ny artikkel på SciPhu.com - Farmakogenetikk

2008-05-19T03:01:00.000-07:00

Nyeste artikkel på SciPhu.com er en artikkel om kost-/nytte-verdi av farmakogenetikk. Den tilhørende webloggen (sciphu.wordpress.com) kommenterer i denne sammenheng på fordelene ved denne typen publisering. God lesning og gi gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet under SciPhu-artikkelen.

Bruk av DNA nr. 22

2008-05-05T02:25:00.000-07:00

Finn ut hvilke arter du har i hagedammen din. Det eneste du trenger er litt hjelp til å lage reagenser (primere og prober) som er tilpasset de(n) arten(e) du vil sjekke om finnes i springvannet, søledammen eller innsjøen nær deg. Det mest interessante er jo ofte det du ikke kan se.

Månedens sitat

2008-04-24T04:49:00.001-07:00

Grunnlaget for "åpent samtykke" som brukes i Personal Genome Project. Fra: Nat Rev Genet. 2008 May;9(5):406-11):

"Open consent as part of the Personal Genome Project implies that research participants
accept that:
• Their data could be included in an open-access public database.
• No guarantees are given regarding anonymity, privacy and confidentiality.
• Participation involves a certain risk of harm to themselves and their relatives.
• Participation does not benefit the participants in any tangible way.
• Compliance with monitoring of their well-being through quarterly questionnaires is required.
• Withdrawal from the study is possible at any time.
• Complete removal of data that have been available in the public domain may not be possible.
The moral goal of open consent is to obtain valid consent by effectuating veracity as a
precondition for valid consent and effectuating voluntariness through strict eligibility criteria,
as a precondition for substantial informed consent."

Det er meget prisverdig å være så ærlig. Men, hvor stor deltagelsesprosent slike prosjekter vil få kan man jo lure på.

Jeg har kunnskap innen fagområdet og er svært positivt innstilt til denne typen forskningsprosjekter, men selv jeg ville tenkt meg om et par ganger før jeg samtykket til punktene ovenfor. Hva vil da "mannen i gata" velge ?

Jeg håper likevel inderlig at denne typen samtykke kommer til å fungere. Hvis den gjør det så er verden et bedre sted enn jeg fryktet.

Jeg for min del har allerede bestemt meg: disse forutsetningene skal ikke hindre min deltagelse i forskningsprosjekter jeg ellers ville sagt ja til. - denne oppfordringen sender jeg gjerne videre.

SciPhu.com: en ny måte å publisere på

2008-04-08T07:04:00.000-07:00

SciPhu.com er nå igangsatt. SciPhu er en ny måte å publisere vitenskapelige artikler på. Enten det dreier seg om å publisere egne artikler, eller anmeldelser av andres resultater innen et forskningsfelt (såkalte "reviews").

Kort fortalt dreier det hele seg om en blog der man er invitert til å skrive innlegg i (populær-)vitenskapelig form for deretter å motta fagfellebedømming gjennom kommentarfeltet i bloggen. Kom gjerne innom for en titt, alle er velkomne til å bidra.

Utgangspunktet for SciPhu var et ønske om å akselerere og effektivisere den tradisjonelle fagfellebedømmingen. Løsningen ble en blog-platform som vi håper vil fungere en stund fremover. En mer tradisjonell web-portal er planlagt som avløsning etterhvert.

Det langsiktige målet med SciPhu er å bli istand til å kvalitetssikre (populær-)vitenskapelig informasjon i alle tenkelige medier på en rask og pålitelig måte. Kanskje kan vi i fremtiden unngå den forvirrende forvrengningen som gjerne skjer på veien mellom vitenskapelige tidsskrifter og den tradisjonelle nyhetspressen.

Du kan hjelpe dette initiativet til suksess ved å bidra, enten med å skrive selv eller ved å stikke innom SciPhu.com for å lese/vurdere det andre har skrevet.

Velkommen skal du være.

Det er visst ingen som bryr seg om genene sine

2008-04-01T04:39:00.000-07:00

Ihvertfall virker det som om effekten av å få vite om sine egne predisposisjoner for sykdom ikke gjør særlig inntrykk. En kommentar i tidsskriftet Science viser til en studie av forskerne McBride og Brody ved NHGRI hvor pasienter som fikk vite om sin genetiske risiko for fremtidig sykdom ikke har

"store følelsesmessige reaksjoner"

Videre sier artikkelen at

"Adferds-spesialister har snudd fra å bekymre seg for ødeleggende effekter av å få vite om fremtidig risiko til å lure på om slik informasjon vil ha noen effekt i det hele tatt"

Dette er jo mildt sagt overraskende og kan kanskje bidra til å minske frykten for genetiske tester.

Her i Norge er pasienter i overkant godt beskyttet mot denne typen informasjon siden genetisk testing er detaljert regulert i bioteknologiloven. Kanskje kan disse nye opplysningene bidra til en oppmykning av loven. Som nevnt i et tidligere innlegg her på Genom.no så kan skadevirkningene av genetisk testing være større på grupper enn på individer. Fokus bør muligens flyttes dit.

Føljetongen fortsetter

2008-03-28T10:58:00.001-07:00

Her kommer bruk av DNA nummer 20 og 21.

20. Kan du bli syk av kaffe ? Consumer genetics måler om du er genetisk disponert for å bryte ned koffein sakte eller fort (de måler CYP1A2*1A and CYP1A2*1F variantene av CYP1A2). Igjen er helseaspektet overdrevet, men kanskje kan testresultatet fortelle deg hvor mye kaffe du må drikke for å lese blogger på internett natten igjennom.

21. Hjelp til å slutte å røyke. Nicotest undersøker to gener Cyp2A6 og DRD2. Testresultatet skal fortelle deg hvilken av firmaets måter du skal bruke for å slutte å røyke. Nytten av genetikken er imidlertid høyst uklar noe man finner ut dersom man leter svært nøye (faq, How does it work, fjerde avsnitt fra linje to) på Nicotests nettsted.

For de tidligere kapitlene i føljetongen se: 10 ting du.... og bruksområde nr..... og DNA bruksområde nr. 12 og 13 og DNA bruksområde nr. 14-19.

Er det norske folk klare for DNA-revolusjonen ?

2008-03-19T01:14:00.000-07:00

I utenlandske medier, nettsteder og blogger dukker det stadig opp nyheter og kommentarer rundt alle de nye tilbudene som finnes for personlig DNA-analyse. En liste over muligheter finnes i postene 10 ting du kan bruke DNA'et ditt til, Bruksområde nr. 11:...., DNA bruksområde... og DNA bruksområde nr. 14-19. Kommentarene (se eksempler her, her og her) er ofte positive til mulighetene, men samtidig skeptiske til nytten og eventuell misbruk av informasjon. Her hjemme har det ikke vært skrevet stort om disse tingene. Kanskje er vi ikke klare for dette i Norge ? Hva tror du ? Avgi din mening, stem i meningsmålingen på høyre side.

Mer om evolusjon og intelligent design

2008-03-12T02:58:00.000-07:00

I sin signert artikkel 10/3-08 skriver Jon Kvalbein om intelligent design (ID). Argumentene er de samme som andre ID-tilhengere har brukt og som et tidligere oppslag her på Genom.no har kommentert. Likevel skal jeg argumentere mot hvert av disse punktene bare for å slå fast nok en gang, hvor feilaktig ID-argumentasjonen er.

Bakgrunn: En kake undersøkes med vitenskapelige metoder og Kvalbein mener at slike undersøkelser ikke kan avdekke hvem som har bakt kaken og hvorfor den er blitt bakt.

Men.......

1. Dagens DNA-teknologi kan avdekke hvem som har bakt kaken. Bakeren har lagt igjen genetiske spor i kakedeigen. I dette tilfellet var det Gudveig, som man ved enkle DNA-analyser kunne identifisert med nær 100% sikkerhet (i tillegg til både slektskap, kriminell historie, fremtidig sykdomsrisiko og annet). Dette poenget illustrerer at teorien om ID ikke tar hensyn til nyvinninger og nyanser innenfor etablert naturvitenskap. Når det gjelder evolusjon så er særlig nye forklaringsmodeller for rask evolusjon (inngangsporten til makroevolusjon) relevant som støtte for darwinismen og nok et dødstøt til ID.

2. Det er fullt mulig å studere hvorfor kaken er blitt bakt ved å studere andre kaker. Hvis andre kaker enten moderne eller fra tidligere tider, ligner i form, smak eller utseende kan man lage teorier om hvorfor kaken er blitt laget. I dette tilfellet er det snakk om en bryllupskake. En slik kake ville høyst sannsynlig vært identifiserbar med vitenskapelige metoder (flere etasjer med brudepar på toppen kanskje ?). Dermed kunne man argumentert vitenskapelig om grunnen til kakens tilblivelse. Dette er vitenskap, og enhver teori om hvorfor kaken er laget er akseptert frem til en bedre teori overtar. Slik er det også med evolusjonsteorien. Men, slik er det ikke med ID. Tvert imot baserer ID seg på mangel av beviser. ID er derfor tro og det motsatte av vitenskap.

3. Kvalbein skriver:

"Livet er blitt til ved en tilfeldighet og uten hensikt. Dette blir dosert som et vitenskapelig faktum. Men påstanden har intet vitenskapelig grunnlag".

Jo påstanden har vitenskapelig grunnlag, men den er ikke dermed et vitenskapelig faktum. De teorier vi har idag finner ikke bevis for en hensikt, men det betyr ikke at fremtidige teorier vil finne det samme. En sann ID-tilhenger bruker selve mangelen på bevis som bevis, og misforstår derfor fullstendig hva vitenskap er. Kvalbein faller i samme felle.

4. Og han skriver videre

"Jo mer man erkjenner hvor kompleks selv den minste levende celle er, jo mindre grunnlag er det for å påstå at liv er oppstått av død materie ved en tilfeldighet".

Dette argumentet er tilbakevist på en elegant måte i "The blind Watchmaker Video" som finnes i en videolink på høyre side. Videoen er kommentert videre i dette oppslaget.

Det er å håpe at Jon Kvalbein og andre tilhengere av ID konverterer til kristen evolusjonisme eller i det minste til gammel-jord-kreasjonisme istedenfor å fortsette med kvasi-vitenskapelige argumenter for en skapers eksistens. Disse -ismene er ihvertfall ærlige på at tro er tro og ikke vitenskap.

Blogging om nyheter innenfor bioteknologi og biomedisin (oppdatert)

2008-03-08T07:41:00.000-08:00

Genom.no skal videreformidle bioteknologiske nyheter på en subjektiv og informativ måte. Under følger en presentasjon av linkene våre. Disse er sentrale blogger og nyhets-steder med aktuelle nyheter innenfor bioteknologi, genomikk, medisinsk biologi osv.:

SciPhu er en blogg på engelsk der kommentarer og nyheter om DNA-relaterte saker blandes med presentasjon av egne forskningsinteresser.

The DNA Network er et nettsted der nyheter fra en samling blogger mates inn. Alle disse bloggene dreier seg om DNA, bioteknologi, diagnostikk, biomedisin osv. Et opkomme av informasjon og intelligente meninger.

ScienceNow er nyhetsdelen av nettstedet til Science, som er et av de ledende internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Nature News er tilsvarende for et av de andre ledende tidsskriftene, nemlig Nature.

Andre nettsteder med samlinger av gode vitenskapsblogger er: Nature.com blogs, ScienceBlogs, Technorati, og Scienceblog

HonestThinking er et norsk nettsted med nyheter og kommentarer som har en annen vinkling enn de andre stort sett ensrettede, norske mediene.

DNA bruksområde nr. 14-19

2008-02-29T02:52:00.001-08:00

Etter de tidligere oppslagene 10 ting du.... og bruksområde nr..... og DNA bruksområde nr. 12 og 13 følger dette neste oppslaget i serien, som etterhvert ser ut til å bli en føljetong.

14. Test dine atletiske evner. Anbefales egentlig ikke for hverken sofapoteter eller de med altletiske ambisjoner da prøving og feiling i praksis gir minst like godt beslutningsgrunnlag.

15. Selvlysende gullfisk.

16. Genetisk tilpasset SPA-behandling. Og nå begynner jeg virkelig å miste munn og mæle...., men det viser seg at dette egentlig dreier seg om diett og livsstil som omtalt tidligere (se også kritisk kommentar på diett-testing nederst i dette innlegget).

17. Etternavntesting, som du kan få gjort her er et verktøy ment for slektsforskning.

18. Det er også felles fødested-testing i litt mer utvidet forstand.

19. Av de mer tvilsomme bruksområdene finner vi dating-service. Noe som er fullstendig nonsens....

Heldigvis er det stadig kritiske kommentarer til flere av disse DNA-testing tilbyderne. Denne testen av "nutrigenomics"-tilbud anbefales som referansepunkt.

Å beskytte grupper mot genetisk forskning

2008-02-13T00:21:00.000-08:00

Det å ta en genetisk test som kan si noe om din fremtidige helse, kan være problematisk for den enkelte pasient. Så er det da også svært strenge restriksjoner, gjennom bioteknologiloven, på disse (presymptomatiske prediktive) genetiske testene. Kun godkjente laboratorier får gjennomføre dem og testene må følges av genetisk veiledning. Individet skulle derfor være (i overkant) godt beskyttet her til lands.

Men hva kan være mulige følger av forskning med slike genetiske tester, på hele grupper av mennesker ? Kanskje kan grupper av mennesker bli stigmatisert av slik forskning ?

Nylig kom jeg over en artikkel som svarer på disse spørsmålene. Artikkelen er av Daniel Hausman, heter "Protecting Groups from Genetic research" og kan finnes her. Hans klassifisering av forskjellige typer skade kan være særlig nyttig for fremtidige diskusjoner rundt dette temaet. Nedenfor følger et kort sammendrag (i skråstil skrift) forsøkt oversatt etter beste evne (med mine eksempler i vanlig skrift):

Det finnes to typer grupper som defineres som:

i) Strukturerings-grupper som har en ledelse til å snakke for seg og felles interesser med sine medlemmer (f.eks. idrettslag og firmaer) eller

ii) Identifiserings-grupper som en samling mennesker som identifiseres gjennom, og som kan skades av, sin (ufrivillige) gruppetilhørighet (Afro-Amerikanere, hedmarkinger, hvite, svarte osv.).

Genetisk forskning kan skade disse gruppene ikke bare gjennom resultatene, men også gjennom selve forskningsprosessen. Disse defineres som prosess-relatert skade i motsetning til resultat-relatert skade.

Klassifisering som følger av disse typene skader er:

1. Forstyrrende skade = Prosess-relatert skade på Struktureringsgruppe. Denne typen skade kan f.eks oppstå der hvor noen i en strukturet gruppe blir valgt ut til å avgi prøve til forskningen, mens andre ikke. Dersom slik deltagelse innebærer en fordel eller ulempe, kan dette forskyve maktbalansen innen gruppen. Et eksempel kan f.eks. være at forskerne samarbeider med en religiøs seksjon innen gruppen, men ikke med den politiske ledelsen slik at den religiøse grupperingen får mer, eller mindre, innflytelse på gruppen dynamikk.

2. Stigmatiserende skade = Prosses-relatert skade på Identifiseringsgruppe. Stigmatisering skjer uavhengig av forskningsresultatet. Et (svært aktuelt) eksempel kan være forskning på det genetiske grunnlaget for intelligens der selve eksistensen av prosjektet kan føre til stigmatisering av deltagende grupper (og deres medlemmer).

3. Underminerende skade = Resultat-relatert skade på Struktureringsgruppe. Dersom resultatet av den genetiske forskningen rokker ved troen på gruppemedlemmenes bakgrunn (f.eks. at revisorene i et revisorfirma har lave matematiske evner, eller at atletene i en sportsklubb har genetiske trekk som gir dem mindre IQ, eller kanskje homofile preferanser) fører dette til skade for gruppen (og dens medlemmer). Tilsvarende skade vil oppstå dersom slik kunnskap fører til tap av kommersielle muligheter (f.eks. det nevnte revisorfirmaet) eller dersom kunnskap om gruppens genetikk fremkaller eller rettferdigjør diskriminering som truer gruppens rettigheter eller eksistens (f.eks. homofile/heterofile/dumme/smarte atleter).

4. Stereotyp skade = Resultat-relatert skade på Identifiseringsgruppe. Denne typen skade er kanskje mest diskutert da den kan oppstå på grunnlag av genetiske resultater på etniske grupper. Eksempel kan være forskning på bryskreftrisiko hos den jødiske grupperingen Ashkenazi (se her for eksempler) eller den Islandske befolkning (DeCode).

Generelt bør man godta en viss grad av skade både på grupper og på enkeltindivider for å sikre de samfunnsmessige fremskritt forskningen kan føre til. En grundig avveining må imidlertid gjøres mellom omfanget av skaden(e) og potensiell forskningsgevinst.

Å unngå gruppeskade fra genetisk forskning gjøres best ved å offentligjøre mest mulig av forskningsprosjektet og å involvere gruppenes medlemmer i størst mulig grad. Medlemmer i både Struktureringsgrupper og Identifiseringsgrupper bør gis mulighet til å ytre sine meninger både til styrende myndigheter og forskningsansvarlige for prosjektet. I tilfellet struktureringsgrupper bør gruppens ledelse tas med på råd allerede før forskningsprosjektet startes og deres meninger bør hensyntas gjennom hele prosessen.

DNA bruksområde nr. 12 og 13

2008-02-06T05:32:00.000-08:00

Etter de tidligere oppslagene 10 ting du.... og bruksområde nr..... skulle man kanskje tro det gikk litt tid før nye bruksområder dukket opp, men neida...

Her følger bruksområde nr. 12 og 13:

12. Genetisk testing for predisposisjon for psykiatriske lidelser. Ikke mindre enn tre firmaer tilbyr denne typen tester. Nemlig firmaene NeuroMark, Psynomics og SureGene. Det er viktig å understreke at disse testene ikke er allment akseptert diagnostikk. Tilbudene må sees på som informasjonstilbud til spesielt interesserte, - så får vi håpe at tilbyderne informerer tilstrekkelig om usikkerheten forbundet med medisinske konklusjoner fra test-svarene. Kritikk har blitt reist mot disse testene og etikken rundt dem kommer helt sikkert til å være gjenstand for ytterligere diskusjon i tiden fremover.

13. Unike genetisk manipulerte blomster til å dekorere heimen finner du her. Hva med f.eks. blå roser ? Ytterligere kommentarer føles unødvendig.

En invitasjon og mer evolusjon

2008-01-31T08:03:00.000-08:00

Dersom du føler du har noe du vil ytre og Genom.no kan være et sted å gjøre det på, så er du mer en velkommen til å kontakte oss. Klikk på "Genom.no" under "om oss" og deretter på "e-mail". Biologer, biokjemikere, medisinere, bioinformatikere, kjemikere, vitenskapsjournalister osv, osv....(nesten) alle er velkomne.

Nature news har en tankevekkende kommentarartikkel om evolusjon og drapsinstinktet . En påminnelse om at vi gjennom alle tider har utviklet oss til et potensiale. Et potensiale til godt eller ondt, eller midt i mellom. Evolusjon er ikke skjebne, og dermed ikke en unnskyldning for umoralske handlinger. Eller, som sluttsetningen i artikkelen sier: "Evolution is not destiny; but understanding it could help maintain the hard-to-discern progress of peace. "

Kommentaren (under selve artikkelen) om Sverige bør også leses !

Artikkelen er muligens ikke åpen for alle, men dersom du har en institusjonell lisens burde du ha tilgang. Eventuelt kan du kanskje få noen til å sende deg en pdf-fil av dokumentet ?

Om evolusjon og intelligent design (ID)

2008-01-26T06:22:00.000-08:00

I bloggosfæren har det vært skrevet mye om dette temaet, og på noen nettsteder er det hovedtema, - se f.eks. motpolene Pharyngula og Intelligent Design Network. Her i Norge har (heldigvis) ikke denne debatten vært særlig profilert. Likevel, i opplysningens tjeneste:

Mange forskjellige argumenter brukes av ID-tilhengere for å avvise evolusjonsteorien til Darwin. Richard Dawkins bok "The God Delusion" anbefales som en oppsummering av disse argumentene.

Inspirasjonen til dette oppslaget her på genom.no, kommer fra en video som er laget for å slå tilbake mot et av disse argumentene, nemlig "The watchmaker"-argumentet (The Blind Watchmaker er også en separat bok av Richard Dawkins). I upresis kortform går argumentet ut på at en klokke må være laget av noen siden den ikke kan oppstå fra sine enkeltdeler uten en designer/konstruktør. Banalt sagt: en klokke kan ikke gjenoppstå av seg selv dersom man dekonstruerer den til sine enkeltdeler, derfor kan ikke noe så komplisert som mennesket være laget uten en designer. Argumentet er selvsagt ugyldig, men det har likevel fått gjennomslag blant ID'ere. Antagligvis er dette fordi naturen er så komplisert at det er vanskelig å forestille seg at det ikke står en designer bak, (- noe som egentlig bare betyr at du har gitt opp å finne grunnene til at verden er som den er).

Det geniale med ovennevnte video (du kan også se den ved å klikke på den i høyre kolonne under "The blind watchmaker video") er at den viser at en klokke-mekanisme kan oppstå gjennom evolusjon. Dette visste allerede de som har grunnleggende Darwin i bagasjen, men det som er spennende er selve illustrasjonen av prosessen. Særlig spennende er det å se hvor fort selve overgangen fra ubrukelige klokketyper til fungerende klokker foregår. Dette raske skiftet illustrerer et annet poeng som er blitt brukt mot darwinistisk evolusjon, nemlig den generelle mangelen på overgangsformer i tilgjengelig fossilmateriale. Når overgangen til en mer tilpasset form er så rask så er det imidlertid naturlig at det dannes mange færre fossiler av selve overgangsformene. Hvis man i tilllegg tar høyde for muligheten for ekstremt rask forandring i selve utseende hos organismer (basert på maskering av mutasjoner) så er det svært få, om noen, argumenter igjen som kan vippe evolusjonsteorien av pinnen.

Fortsett imidlertid gjerne å prøve kjære ID-tilhengere, det er først når en teori består langvarige, og gjentatte, angrep at den sementeres.

Forfriskende om James Watson

2008-01-23T05:26:00.000-08:00

Bloggen Sciphu roser et debattinnlegg i Aftenposten om Dr. james Watson. Innlegget er kommentert videre på nettstedet HonestThinking, og er ifølge Sciphu bloggen et forfriskende pust i debatten rundt de siste uttalelsene til den kontroversielle professoren. Watson ble til slutt suspendert på bakgrunn av disse uttalelsene.

Sakens kjerne er Watsons påstander (i en genetisk sammenheng) om at svarte har lavere IQ enn hvite. Sciphu bemerker at selvom det er beundringsverdig at HonestThinking forsvarer offentlig kunngjøring av vitenskapelige fakta, så er selve presentasjonen av data viktig for å unngå at ømfindtlige emner blir betente. Og videre, - dersom presentasjonen er ubalansert øker faren for misbruk av vitenskapelige fakta i en politisk verden.

Bruksområde nr. 11: Lag kunst av DNA'et ditt

2008-01-18T00:31:00.000-08:00

I tillegg til de bruksområder som er nevnt under forrige oppslag så kan du faktisk bruke DNA'et ditt til å lage unik kunst også. Felles for DNA Art Forms og dna11 og DNA-Artistry er at de isolerer DNA'et ditt fra en celleprøve (fra innsiden av munnhulen f.eks.) lager et mønster som er unikt for nettopp ditt DNA, en såkalt DNA profil som blir seende ut omtrent slik som vist under. Denne profilen brukes så til å lage et kunstverk du kan henge på veggen. Se flotte eksempler her og h er.

10 ting du kan bruke DNA'et ditt til

2008-01-17T03:26:00.001-08:00

Inspirert av den nyeste utviklingen innen håpløs og skammelig bruk av (DNA-)teknologi følger denne blogposten om DNA-testing fra bakvendtland/fremtiden.

Bortsett fra sitt åpenbare og nyttige, bruk innenfor medisinsk behandling og diagnostikk, så er det etterhvert svært mye, mer eller mindre seriøst, du kan bruke DNA'et ditt til. Felles for disse anvendelsene er at de kun krever en prøve fra innsiden av munnhulen. Denne prøven tar du ved å gni/skrape en q-tip-lignende pensel på innsiden av kinnene (dine egne eller et av dine husdyr) før du sender den til et av firmaene nedenfor. Nytteverdien varierer fra svært liten til lite dokumentert, men informasjon er kanskje interessant uansett ? Vi lever jo i informasjonens tidsalder....

Listen er uprioritert og usortert.

1. Håravfall - Her kan man sjekke om man er disponert for tidlig håravfall. Kommentar er vel egentlig overflødig, men likevel: hvis man er disponert så mister man håret, og dersom man ikke er disponert så mister man likevel håret (da av grunner utover genetikk), - og uansett så er det ikke stort å gjøre med saken.... - håret svinner ubønnhørlig hen.

2. Hundemat - Tro det eller ei, men her kan du bestille hundemat som er spesialtilpasset akkurat din hund. Igjen er det utfordrende å kommentere seriøst på noe slikt, men gudene vet, kanskje blir hunden din lykkeligere, sunnere og gammel dersom du bruker denne tjenesten. Jeg personlig tror mer på mye mosjon og fornuftig kosthold for hund og eier, som resept.

3. Din egen diett. Det finnes faktisk flere firmaer som mener at en genetisk test kan hjelpe deg å velge den livsstilen som er best for akkurat deg. Her og her kan du teste gener som påstås å hjelpe deg med å velge bort visse matvaner og fremheve visse andre. Her kan du i tillegg bestille en egen juice (og her et kosttilskudd) som er tilpasset deg og bare deg. Nå er jeg av den overbevisning at de fleste av oss har en formening om hva vi tåler og ikke tåler, dessuten vet vi alle at vi skal spise sunt og trene nok, - og dette er nok mistenkelig likt de rådene du kommer til å få fra disse firmaene etter å ha kjøpt testene deres. I minst et av tilfellene nevnt over inngår endel av (eller alle) de genene som også er nevnt under punktene "kosmetikk" og "aldring", - noe som forteller oss at testene er altfor generelle til å gi spesifikk personlig informasjon om en enkelt av disse emnene.

4. Personlig genskanning er den nye hypen i USA (og Island). Tre firmaer (23andMe, Navigenics og DeCodeMe) slåss om å få flest kunder som vil skanne hele genomet sitt (det vil si alle genene). Noen av de markørene som analyseres har vitenskapelig anerkjente sykdomsrisikoer knyttet til seg, andre har mer tvilsom assosiasjon til sykdom og helse (antagligvis inkludert de som er nevnt under punktene "diett", "kosmetikk" og "aldring"). Nylig uttalte experter på området at denne typen helsetjenester har lite for seg. Ingen ytterligere (helse)kommentarer fra meg, men denne typen analyser har andre aspekter ved seg enn de rent helsemessige. Særlig den informasjon som kan bli tilgjengelig for fremtidig forskning er interessant. Om det er riktig at man skal betale 1000$ for å fremskaffe slik informasjon til forskningens tjeneste er et annet spørsmål.....

5. Slektsskap - Det er blitt en liten industri å undersøke sine egne genetiske røtter. Her, her, her og her kan du sende inn prøver som gir deg svar på om du stammer fra Afrika (noe du til syvende og sist helt garantert gjør), Europa eller Asia. Noen av disse tjenestene har blitt beskyldt for å love mer enn man får, men servicen har uansett blitt populær, særlig blant afroamerikanere.

6. Farsskap - Her, her og her kan du gjøre farsskapstest dersom du av en eller anne grunn lurer på om du er far til barnet. Det finnes svært mange firmaer som gjør dette og noen av disse er faktisk norske.

7. Utroskap - Av de mer utrerte anvendelsesområdene finner du her, - om det faktisk er utroskap du oppdager er muligens noe uklart....

8. Kosmetikk - Her tilbys krem mot hudens aldring, spesielt tilpasset din genetikk. De sier de analyserer på hudaldringsgener, men dette er gener (MMP, SOD2, GPX1, EPHX, TNFa) som er sentrale i svært mange celletyper i hele kroppen og deres betydning for individuell aldring av huden er om ikke ren gjetning, så ihvertfall omfattende generalisering.

9. Avl - DNA-slektskaps-testing brukes mye i landbruket og i hesteoppdrett. Men, nå kan du også genetisk bestemme din egen hunds avstamning. Kanskje nyttig for dem som er svært opptatt av hunderaser og det er jo faktisk ganske mange.

10. Aldring - Her (som er samme sted som tilbyr kosmetikk) tilbys en test for sunn aldring. Interessant nok så analyseres de samme genene som for hudens aldring alene, samt noen ekstra. Det er viktig å huske på at aldring er et eget forskningsfelt som engasjerer tusenvis av forskere verden over, uten at noen klare løsninger hittil er presentert. Dette panelet inneholder riktignok gener (MMP, SOD2, GPX1, EPHX, TNFa, VDR, NQO1, MTRR, MTHFR, PON1, Cyp11B2, ApoB) som er sentrale i viktige og generelle prosesser i hele kroppen. Men, akkurat som for kosmetikk, så er påstandene om disse genenes betydning for individuell aldring svært generalisert og ikke godt dokumentert.

Craig Venter snakker om mulighetene innenfor molekylærbiologi

2008-01-16T05:24:00.000-08:00

Mange har hørt mye om J. Craig Venter og hans forskjellige prosjekter og da særlig siden publisering av det(hans) humane(personlige) genom. Det er forfriskende derfor, å høre ham selv snakke om sine prosjekter. Se videoen ved å klikke på videolinken i sidemenyen på høyre side.

Nå skal det blogges om nyheter innenfor bioteknologi og biomedisin

2008-01-16T04:32:00.000-08:00

Denne bloggen skal videreformidle bioteknologiske nyheter på en subjektiv og informativ måte. Først ut er en presentasjon av linkene våre. Disse er sentrale blogger og nyhets-steder der aktuelle nyheter innenfor bioteknologi, genomikk, medisinsk biologi osv.:

SciPhu er en blogg på engelsk der kommentarer og nyheter om DNA-relaterte saker blandes med presentasjon av egne forskningsinteresser.

ScienceNow er nyhetsdelen av nettstedet til Science, som er et av de ledende internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Nature News er tilsvarende for et av de andre ledende tidsskriftene, nemlig Nature.

The DNA Network er et nettsted der nyheter fra en samling blogger mates inn. Alle disse bloggene dreier seg om DNA, bioteknologi, diagnostikk, biomedisin osv. Et opkomme av informasjon og intelligente meninger.

Andre nettsteder med samlinger av gode vitenskapsblogger er: Nature.com blogs, ScienceBlogs, Technorati, og Scienceblog